Tur til Kunming i Kina

Det var uvannlig å komme på et nytt tidspunkt til Chiang Rai flyplass. Alt er så stille, er det ingen som skal ut å fly?

Turen denne gangen går til Kunming i Yunan provinsen, det er så nære Namlat så det tar bare 80minutter å fly. 

Jeg har lenge tengt å ta turen til Kunming direkte fra Chiang Rai og nå er muligheten her. Jeg er invitert til en fabrikk får å se om det kan bli noe fremtidig samarbeide. 

Jeg reiser med åpent sinn, dette har jeg gjort før men da med store forhåpninger, men jeg har nå lært av mine feil. Det du får presentert på Epost stemmer som regel ikke med virkeligheten.

Det er tydelig at blekansikt ikke reiser denne ruta ofte. Flere spør meg 2 ganger om jeg virkelig skal til Kina. Kanskje jeg  har møtt opp på flyplassen til feil tidspunkt. Neida, jeg skal til Kunming svarer jeg å går mot passkontroll. 

Jeg får en følelsen av Kina med en gang jeg er i avgangshallen, her er språket Kinesisk, og jeg er et hode høyere en alle de få som skal ut å fly. 

Det blir ensomt på flyet, det er få personer som reiser i dag.

Når flyet rister godt under takeoff og det er noen tegn på vingen jeg ikke forstår, ja da blir jeg litt skeptisk.

Legg merke til den nydelig fargekombinasjon på trekk og armlene. Rett tilbake til 70 tallet.

I forgie uke var jeg i Guangdong provinsen, men det var mest rutine oppdrag. Denne gangen er det blanke ark. Det blir spennende å se hva de har å tilby en reisende handelsmann denne gangen.

Jeg lander med en god følelse i kroppen, en uvannlig ro. Som regel så vet jeg hva som venter med en gang jeg krysser grensen in til Kina, det er bråk og kaos fra morgen til kveld. 

På flyplassen venter mitt reisefølge for denne turen, å vi drar til hotellet før vi tar en matbit.

Men denne gangen er det noe som sier meg at dette vil bli litt annerledes. Følelsen av å være nær Chiang Rai hjelper nok på. 

Det er et veldig annerledes Kina som møter meg, det er faktisk meget behagelig her og folket er roligere i væremåte. Ingen høylydt oppførsel og ingen henger på hornet i trafikken.

Et rom som koster mindre en di fleste hotell i Norge. 

Sam som jobber for meg i Kina fikk ikke sove på rommet sitt, han har aldri ligget i en så stor seng før. Så vi skjenket han full dagen etter, han sov som en baby den natten.

Jeg bruker Intercontinental sine hoteller når jeg reiser her i Asia. Å di skuffer ikke denne gangen heller.

Men det jeg ikke hadde fått med meg var at Intercontinental i Kunming er en resort å ikke et hotell. 

Kall det hva du vill, for meg var det en nydelig plass å slappe av imellom fabrikkbesøk og lange middager.

Det krever 4 Kinesere får å ta seg av en Trønder. Fra venstre Mr.Lin  Mr.Chen  Mr.Sam og Miss Aike.

Er du sammen med folk du ikke har sett før, i 2 dager og kjemien stemmer, så er en tur til Kina ikke noen større utfordring.

Gjennom flere måltid sammen og et besøk til en av di lokale templene, var vi til slutt en kompisgjeng som om vi skulle ha kjent hverandre  lenge. 

Vi hadde litt tid til overs, å når det passer sånn så liker jeg å se hva det historiske Kina har å tilby.

Det blir nok med moderne infrastruktur og skyskrapere, historiske bygg forsvinner blant moderne konstruksjoner i betong og stål.

 

Ikke langt unna byen skulle det være et tempel som er flere hundrede år gammelt, det er sånn jeg liker.

Det var en spesiel opplevelse i dette templet, en opplevelse som ikke ville ta slutt. La meg forklare.

Da vi ankom templet så hadde jeg røkelse og lys, samt noe papir som jeg skulle tenne på. Jeg er vant med rutinene fra tempel i Thailand, men her var rekkefølgen litt annerledes. 

Først in i templet for å vise respekt, så ut å tenne på røkelse. Da jeg var ferdig, tenkte jeg at det var det, å var på vei ut porten igjen. Men nei da, langt i fra...

En trapp opp til et nytt tempel, og enda en... Det ble 7 tempel og mange trappetrinn før vi var ferdig. Det er nok det som gjorde at opplevelsen ikke tok slutt. 

Som regel går man inni et tempel viser sin respekt også ut igjen. Men dette templet ville ikke gi slipp på deg, opp en trapp in i et nytt tempel med symbol og statuer som inviterer til nysgjerrighet.

Det er en magisk stemning på slike plasser, duften og røyken skapper en mystisk atmosfere, å når du er eneste utlending, så skal alle være hjelpsomme, ikke rart følelsene settes i sving. 

Jeg får bestandig stor oppmerksomhet når jeg er langt ifra mitt fødested,  å i enkelte tilfeller vil noen ta bilder sammen med meg. 

Det høres kansje rart ut, men se for deg folk som ikke har opplevd en Trønder før, di blir utrolig nysgjerrig å stopper ikke å se på før noen setter fingeren i siden på dem, så di kommer ut av sin transe.

Etter så mange reiser til ukjente plasser så er jeg blitt vant med å skille meg ut fra mengden, syns faktisk det er litt kult å være så annerledes en di rundt meg.

Dette er ikke et vanlig syn i Kina, tro meg. En Trønder på knær.

Røyken fra røkelsen siver igjennom hele templet.

Det er til toppen vi skal.

Denne statuen er symbolet på alle evnene vi mennesker har. Så føler du deg  evneveik i noen situasjoner, så har du nok bare 2 armer ;-)  det er da du må bruke hode.

Ikke akkurat Trøndertaxi, men for noen  mynter så kan du sitte på med denne karen, han bringer deg trykkt frem.

Det er nok mye taxierfaring her, å er han som resten av verdens taxisjåfører så har han vell noen visdomsord å komme med.

Vi sto opp tidlig i dag for å få med oss en tur til noen Tebutikker, å det er ikke mangelvare her. Yunan provinsen er kjent for sin te produksjon.

Jeg legger bestandig turen innom en Te butikk for å smake og suge til meg lærdom, å at jeg bare er i startgropa når det gjelder Te er det ingen tvil om, her er det mye å lære. 

Jeg sitter å skriver siste delen av dette innlegget på flyplassen i Kunming mens jeg venter på flyet som skal ta meg hjem til Chiang Rai. 

Å det er som regel sånn med meg, at når jeg drar en plass så tenker jeg ofte på vilke inntrykk jeg vil sitte igjen med når jeg er på vei tilbake. Denne gangen sitter jeg med følelsen av å ha utvidet min horisont å reiser hjem litt klokere en da jeg dro. 

Nå vet jeg hva som ligger bak fjellene i Chiang Rai og Mekong elven. Som sklier Laos og Chiang Rai her i Nord Thailand.

Jeg skal ikke gå i detaljer når det gjelder fabrikkbesøk, men det er nok ikke siste gangen jeg flyr direkte fra Chiang Rai til Kunming. 

Det var en fin opplevelse.

Ha en trivelig helg.