Going home for Christmas

Vi er i julestemning på vei hjem til Namlat etter noen magiske dager på øya Samui.  

Vi har virkelig skjemt oss bort i noen dager nå. Spa behandlinger, cocktail på stranda, sene kvelder med høy musikk. 

Der har vært litt tidsreise, tilbake 18 år da vi traff værandre på Samui. Vi er ikke like kule som før, men vi holder ut enda. 

Velkommen til Zazen resort and Spa.

Med madrassen rett på gulvet, enkelt og greit vår stil. 

Ikke et strandbesøk uten... 

Inn denne porten ligger Spa avdelingen. Og jeg har aldri opplevd en bedre personlig behandling av kropp og sjel. 

Jeg trodde faktisk ikke det var mulig å behandle kroppen på en sånn magisk måte. 

Legg deg ned så skal du få 3 timer med Shakara behandling, utført med varme urteposer, ganske røff behandling. 

Men av og till er det godt med litt juling.

Steam bad, varme stener, oljemassage og ansikts behandling, vi prøvde alt. 

 

På kvelden var det cocktail's i alle varianter. 

Jeg ble aldri komfortabel med dette glasset, føltes ut som jeg skulle bekke glasset hver gang jeg satt det fra meg. 

Som dere ser så er det ikke bare sterk mat, men også spicy drinker. 

Zazen Resort har ikke spart på noe når det gjelder å skape en magisk stemning.

Litt spesiel julepynt.. 

Klart vi får julestemning med dette treet i resepsjonen. 

Så da sjekker vi ut og drar hjem til Namlat  for og feire Jul. 

Ha en fin dag. 

På vei til årets "julebord"

Jeg og Nut sitter nå på flyet på vei til Bangkok, der vi skal gå over i et fly som tar oss videre til øya Samui. 

Det er julebordsesong og det er en tradisjon vi har med oss fra Norge. 

Det er bare jeg og Nut som er ansatt i firmaet, og det gjør alt litt enklere.

Vi kaller det for julebord, men egentlig så er det den eneste sjansen jeg og Nut har til og reise en tur alene. 

Besteforeldre er hjemme på Namlat og passer Sandra og våre firbeinte venner.

Det er en stund siden vi bestilte juletur, men at den skulle bli så etterlengtet hadde vi kunne forespeilet oss.

På Tirsdags morgen fikk vi en telefon vi har ventet på, ikke det at vi har gledet oss til denne telefonen, men vi skjønte at den skulle komme snart.

Tirsdag morgen ringer broren til Nut og forteller at søster Bang er død, ikke en hyggelig telefon, men med lidelsen hun har godt igjennom så var det på en måte godt og vite at hennes tid nå er over. 

Samtidig som dette skjer sitter Morsan og Farsan i flyet på vei til Thailand.

Det er jo ikke en hyggelig beskjed og få når du lander, at du må være med på en begravelse om noen dager. 

De kjente også søster Bang godt så det var vell greit å få ta et siste farvel. 

Men før vi drar til Landsbyen så må vi få med oss juleavslutningen på skolen til Sandra.

I invitasjonen sto det, viss det var opphold så ville alt foregå utendørs, og det var opphold helt til Sandras klasse hadde sunget Jingelbell. 

Så kjente vi noen små dråper, som etter hvert økte på. Okay, her er det bare og evakuere. Ikke så morsomt for de som skulle opptre når alle stolene plutselig blir tomme. Det startet så bra med masse god mat. Men så kom regnet og skylte bort både folk og moro.

Jeg vet det er et sterkt bilde, men det er også en del av det og leve. Utenfor vinduet går livet videre og alle naboene er kommet for å hjelpe til med forberedelsen til begravelsen. 

Søsknene samlet foran kisten til søster Bang. Men nok trist lesning for denne gangen. 

Flyet landet nå på Bangkok flyplass, så er det bare og finne et trådløst nett så vi får lagt ut dette før vi flyr videre til Koh Samui.

Der vi skal leve livet fullt ut, og alt kan jo skje på et Julebord ;-)) 

Ha en fin helg!!

Senkveld på risåkeren

Skal nissefar få grøten sin i år også, så må noen gjøre jobben! 

Det er på tide og få risen i hus. Alt er klart, nå er det bare trøsking som gjenstår.

Det kan se ut som broren til Nut kommer i voldsom fart! Bakoversveis og et godt grep om rattet.

De fleste ved hva en Tuk Tuk er (Thailands 3 hjuls taxi). Dette er en Tak Tak, risbondens beste venn.

På denne fraktes to-hjulstraktorer som de bruker når de bearbeider risåkeren og risen når den er pakket i sekk.

Her kommer arbeidslaget han's Johannessen 

En Tak Tak kommer i ulike fasonger, litt avhengig av hvor den er bygget. 

Men en ting er felles, motoren kan enkelt demonteres fra kjøretøyet og brukes til andre redskaper, som å pumpe vann.

Som risbonde så er det vår plikt å stille med mat og drikke til den siste dagen av høstingen.

Med litt le for vinden så koke det godt i gryta, og smaken kan ikke beskrives. Ikke rart det blir ekte Thai smak når suppen kokes på risåkeren. 

Og her kommer det vi alle har ventet på. Ikke det at jeg ser det nå, men denne traktoren har ei viftereim som snart kommer til å ryke. Vi klarer og pakke 2 sekker før det sier pang/flepp flepp, vishh..

Du er rolig nå ja, men bare vent! noe kommer til og kave deg opp om en stund. Det blir senkveld. Tru meg.

Da er vi igang, dette kommer til og gå fort. Alt ser jo bra ut, alle er klare ! 

Men hva skjedde nå. Hmm. Noe er galt. 

Og så hopper vi fort frem, vi er igang igjen, nå skal det gå unna! 

Nå snakker vi, tempo no folkens. Det begynner å bli sent.

Det er mye folk, men de finner sin plass og det går fort når vi er igang.

Her er siste sekken på vei in i huset. Mens styrken på arbeidslaget svekkes, øker humøret deretter.

Risbonden er fornøyd ;-) vi kommer ikke til å sulte med det første. Det ble hundre slike sekker. En sekk veier ca 18kg.  Det er 10 flere en i fjord. Ny rekord !!

Men, det er jo ikke Pappa sin feil at viftereima på traktoren gikk i stykker. Sandra da...

En tur i høyden

Vi måtte en snartur til tefjellet for og hente mer Te, fjellet heter Doi (fjell) Mea salong og ligger ikke så langt unna Namlat. Men det tar sin tid å kjøre den kronglete veien til toppen.

Her har vi en med litt større utfordring, det ble en del att og fram før han kom seg rundt denne slakke svingen. Og denne svingen er ingenting i forhold til hva som venter han lenger opp.

Mae Salong tidlige historie var sentrert rundt opium handel, som foregikk i den gylne triangel. Knutepungtet mellom Thailand, Myanmar (Burma) og Laos. Myanmar og Laos står nå for det meste av dyrkingen av opium, mens fjellene i Thailand dufter Te, så dufter det elendighet og korrupsjon rett over grensa.  

Soldatene som bosatte seg i Mae Salong holdt det som en militærbase i forberedelsene til et eventuelt motangrep mot Kina.

På 1970-tallet gjorde den thailandske regjeringen en avtale med soldatene fra Kina. De ville at soldatene skulle hjelpe dem å kjempe mot Thailands egne kommunistiske opprørere i bytte mot Thai statsborgerskap.

En del av avtalen var også og slutte med opiumsproduksjonen til fordel for dyrking av Te, som nå er Mae Salongs hovedprodukt.

Det er mange stammelandsbyer (for det meste Akha) i umiddelbar nærhet av Mae Salong, og lokale gjestehus kan arrangere turer i området, enten til fots eller med hest.

For dere som har mottatt Ten Thousand Mils Te, så er dette blomsten som gir den særegne smaken. Ikke stor, men full av aroma, du kan kjenne duft godt når du gått forbi.

På vei opp til toppen er veikanten full av Julestjerner som vokser villt her oppe. 

Denne skulle dere hatt stående i vinduskarmen, da tenker jeg naboen har blitt misunnelig ;-)

Like før vi kommer til toppen ligger en liten kaffe som serverer enkel mat, kaffe og Te.

Hva skal vi ha i dag mon tro...

... Is te smaker godt i varmen.

Med byggematerialer rett utenfor vinduet, så er det lett og forstå at de bygger kaffen i bambus.

Veggene er av delte bambus rør.

Sosiale medier er stort over hele verden, denne isen er nå sett av, ja sikkert mange.

Det fruen som har penger til å betale. 

Å utenfor står ei fra Akha folket og selger håndlaget suvenirer. Ikke noe i dag takk. 

Vi er her for og kjøpe Te til våre kunder i Norge.

Ha en fin helg folkens !!

 

Søndagstur til onkel Munk

Ut på tur, aldri sur! Iværtfall ikke Sandra. 

Jeg regner med det er langrennsski som er det rette for en Søndagstur i Norge i disse tider.

Her saler vi opp jernhesten for en Søndagstur til onkel Munk.

Sandra i kjennt positur, to fingre opp. Klar for avgang. Jernhesten er en Yamaha SR 400

Ser ut som noen gleder seg voldsomt til en kjøretur. Hold deg fast for nå drar vi.

Vi hadde avtalt før vi dro at vi skulle stoppe på det hvite templet. Sandra hadde et oppdrag å utføre. Jeg rakk ikke å slå av motoren på sykkelen før hun la på sprang, hun snudde seg i farten og sa, vi møtes ved ønskebrønnen. Jeg rakk å ta henne igjen.

Hun er fullstendig klar over at det er Jul om kort tid, uansett om det er vanskelig og forholde seg til Jul her i varmen, men Sandra har det klart. Så det var derfor vi måtte til det hvite templet. Luring!

Trodde du måte skrive en liste og sende til Julenissen for og få det du ønsker deg. 

Bare jeg kunne lest tankene dine nå. Hva er det du ønsker deg mon tro?

Og blopp der ligger ønsket i brønnen, må det bare komme i oppfyllelse. 

Det hvite templet er en praktfull bygning.

Men hva er dette da? Disney world for munker? Dette må vi utforske nærmere.

En Yaksha som sitter på en rakket er ikke et vanlig innslag i et tempel. Yaksha er voktere av porten in til et Buddisthisk tempel. 

Det er vel WIFI er i dette Tempelt, det er tydelig å se at disse munkene vet hva som foregår ut i den store verden ;-)

Setter du Yaksen på en rakett, ja da mener du alvor.

En dette da, er det gudefiguren til Crocodile Dundee?

Ja det er det, helt sikkert.

Aldri i et tempel uten å slå på Gong Gongen, det er jo viktig å varsle at du har vært her.

Er det en trapp ned også?

Sandra leter etter hunden, det er hennes stjernetegn i den Kinesiske zodiaken.

Og der er den, siden av Pappa som er grisen. Vi var begge enige om at hunden var tøffest, ja til og med tøffere en dragen. 

Sandra la også merke til stjernetegnene til Farmor og Farfar, de stå til venstre for hunden.

Endelig fremme hos onkel Munk, målet for den Søndagsturen, en liten seremoni for jernhesten. 

En velsignelse fra en munk er alltid godt og ta med seg.

Sandra blir kryssforhørt av onkel, han vil vite hva som foregår hjemme på Namlat. Hun prøver og huske så godt hun kan. Er ikke enkelt å huske alt som har skjedd siden vi var her sist.

Pappa i farta, Sandra er fotograf.

Sulten blir vi også på turen, vi stopper og kjøper oss ris i bambusrør. Ris og kokos melk fylt i et bambusrør, varmet på bål til rsen er ferdig kokt. Kjempe godt.

Skrelles som en banan.

Med ris i magen og masse inntrykk i hode, setter vi kursen tilbake til Namlat.

Ha en fin dag !