Namlats mystiske bakgård

Å gå rundt Namlat å studere floraen nå, kan sannlig gi fantasien en oppkvikker.

Det er regnsesong å det vokser i et tempo som er imponerende. Samtidig så er det viktig for plantene å slippe frø nå, da er sjansen for å få nye arvinger størst.

Dette er hva vi kaller papegøyenebbet, når den åpner seg så ser dere hvorfor vi kaller den det.

Kan også se ut som flamingoer som henger sammen.

Kan vi trekke paralleller mot en mor som beskytter sine små? Det er uansett en Hawaiirose.

Her i rosa.

Politisk Pappaya, uenighet om vilken retning di skal ta. 

Ser ut som Lime, men det skal bli appelsin håper vi.

Banan er nesten som ugress her, men det er ikke like enkelt å luke bort. 

Kapper vi stammen tar det kun kort tid for den er igang igjen.

En ny stamme skytter fart fra den gamle. Skal du bli kvitt et bannantre så må du frem med spaden.

En annen ting som gjør banantreet til en overlever, er bladene som har en kanal for fukt som renner rett ned til røttene. Det er greit med vann i regnsesong, men disse sammler morgendugg uansett årstid.

Her ser det ut som små orkideebarn er på vei. Den ene har ikke åpnet øynene enda mens den andre skriker etter å få åpnet seg.

Denne har klart det.

Ser ut som den muggler der den henger, men det er ikke tilfelle. Denne brukes i ulike type krydder, men må først må den grilles før inmaten er klar til bruk.

Er det noen som husker disse lange frøene. Det har tatt tid men nå hører vi det sprekker å rett etter et litte dunk på bakken.

Det starter med at di revner i ryggen, etter en regnskyll å solen kommer frem så hører vi det skjer ting.

Som dere ser så er det ikke noe småfrø som kommer ut.

For å være sikker på at alle frøene faller ut, så vrenger frøkappselen seg helt.

Frøene ser nesten ut som et blad.

Også de fascinerende gule bondepikene. Legg merke til den røde leppestiften