Klar for et nytt liv

Vi dro en tur til landsbyen i helga, å denne gangen tok jeg ikke med meg mitt Nikon kamera. 

Vi er ofte i landsbyen fortiden, da batteriene til søsteren til Nut ikke har mye kraft igjen. 

Så jeg la igjen det store kameraet, men hadde med det mobile. 

Etter en god stund begynner broren til Nut å kutte opp noen bambuspinner i lange tynne strimmler. Her skal det skje noe, det er jo da jeg elsker å ta opp kameraet for å se om det er muligheten til noen spesielle bilder. 

Men det er ikke med, så alle bildene fra dette innlegget er med min IPhone. 

Jeg sitter på en plaststol å har god oversikt over rommet, akkurat nå er det bare broren til Nut, meg og Søster Bang som er her. Di sitter på gulvet jeg på en stol. 

Jeg blir først veldig nysgjerrig på hva dette skal bli, å blir bare fascinerende opptatt etter vært som det går fremover.

Jeg har aldri sett han flettet noe som helst før, så jeg er imponert over tempo å hvor nøye han er. 

Litt lengre in i rommet sitter Søster Bang i sin egen lille verden, med et blikk som så å si er helt tomt. 

Bang har desvære vært syk av og på så lenge jeg har kjent henne, å det er nå snart 17år. 

Så det er lett å se at det går i feil retning. 

Men jeg har en egen evne til å få Bang til å ta ut det som er igjen av kraft. Å det er bestandig en gnist i øyet, men det varer ikke så lenge som før. Blikket å gnisten forsvinner fortere for vært besøk vi tar.

Etter god stund, med tom stillhet. Kun lyden av bambus som flettes, begynner et spørsmål å dukke opp. 

Hva gjør to søstre så ulike, en aldri syk og en bestandig syk. 

Jo, forskerne vet svaret. 

Det er forskjellen i vårt DNA system, armringen i vår cellestruktur som avgjør dine arvelige egenskaper. 

Men med samme mor og far, så er det nok i overføringen det har skjedd et brudd. 

 

Bang sier hun har slått seg til ro med døden, å søsknene mener hun allerede, tatt i betraktning at hun har vært mer syk en frisk i sitt liv. Så di mener hun har levd lenge nok med sine belastninger. 

Bang har troen, så et nytt liv i ny beholder kan begynne når som helst for henne. 

Hun har ytret ønske om å avslutte hjemme hos seg selv. Så hun kommer nok til å varsle når tiden er inne for å dra. 

Bang og jeg har bestandig hatt et varmt og godt forhold. Å at hun har hatt noen tøffe tak er det ikke tvil om. 

Det er ikke mye annet en klemmer å varme smil jeg kan bidra med nå. 

Økonomisk har vi stått bak søster Bang i alle år. Å det har blitt noen opphold på sykehus opp gjennom årene. 

Men heldigvis, litt forsinket, kommer gjengen fra butikken, å noe kalt i en grønn glassflaske skal få stemningen litt ut av gråsonen. 

Så skulle Bang sin sjel reise videre, så får vi håpe på en bedre flettet beholder i hennes neste kapittel. En kurv med sterkere DNA. 

Også får vi håpe at hennes livslange tro ikke snur ryggen til. 

Utenfor er livet i sin vannte lek. Sandra og Som har rigget seg til med Lørdagsgodt i en hengekøye.  

Det ble da bra dette, neste uke skall den fylles opp med gjenstander som igjen overleveres til det lokale templet. 

Munkene utfører en seremonier så åndene tiltrekkes og forsyner seg av hva slektningene har med til Templet. 

Siden bildene er fra mobilen, så skrev jeg også dette innlegget på min IPhone. Ny erfaring! 

Kanskje kommer det flere inlegg fra mobilen i fremtiden. 

En eksklusiv Oolong te med litt mix av bær var tom før jeg fikk ned di første setningen. 

Ha en fin Søndagskveld.