Tilbake til Namlat

 Vi kommer visst ikke tilbake til hverdagen, til helgen er det nok en grunn til å feire. Thailands nyttår med vannfestival står for tur, en uke med fest og moro.

Og det etter en to ukers reise med venner og familie, eller venner som blir som familie, det er mer riktig.

Vi ble en sammensveiset gjeng som tok godt vare på hverandre, og det krever logistikk å få 10 Personer, stort og smått i gjennom Thailandske tradisjoner og opplevelser med øyne som ikke har sett denne delen av vår verden før, alle sansene blir utvidet på kort tid å det er mye for både erfarende reisende og de små med alle spørsmål om ditt å datt, men vi kom igjennom det sterkere og tettere en da vi startet på dette eventyret.

For Frode sin del tror jeg vi kan trykt si at det var smaksansen som fikk utfordret seg, han imponerte stort når det kom til prøving av nye retter og smaker, og ikke uggen i magen en dag… bra jobba!

Vi besøkte også Krabi denne gangen, vi ville se de berømte vulkanske klippene ut i havet, og uberørte sandstrender, men vi kom nok noen år for sent. På avstand ser det bra ut, men når Longtale båten siger inn mot stranden blir vi møtt av forurensning å utrivelig øy-vertskap. Men vi fikk da opplevelser vi sent vil glemme, med ville aper på stranda, Trivelige Linda på stranda som sendte sønnen sin for å hente oss å kjøre oss hjem igjen etter late dager i vannkanten, laydeboy show som fikk humøret på topp, å mye god mat å drikke.

 Nora å Sandra vart bestevenner 

 Når det er med 4 unger på tur så går det an å spe på inntekten med litt is salg

 Ingen tvil om at dette ser vakkert ut, men skinnet bedrar i dette tilfelle…

 Det er enkelt å skjule sannheten på et bilde, for bak meg nå er det kø på stranda

Men vi fant da Mr. Robinson til slutt, 12 år på rad, 4-5 måneder på denne øya hvert år, og det skal sies, det var da rolig der, ikke noe for meg i lengden..

 Kanskje jeg begynner å blir kresen? 

 Sandra fikk bananen snappet ut av hånden, litt skummelt med ville aper på en badestrand

 Men etterpåklokskapen sier meg at vi skulle vært lengre her på Namlat, her er det ro og fred med Chiang Rai som byr på mange spennende opplevelser. Tenker akkurat nå på Tuk Tuk kortesjen vi hadde inn til byen når vi skulle feire bursdagen til Nut, og der ble det et langbord fylt med de deiligste retter Nord Thailand har å by på.

 Og turen til Chiang Mai. Det som sitter best i minnet nå, er kaoset rundt kjøpet av 2 maleri utført av kunstneriske elefanter, Lill stakk av med mesterstykket, og når det kommer på veggen i huset på Frøya så blir det nok et bra samtaleemne.

 Føler du deg ikke helt trygg Sandra?

 Hadde jeg ikke visst bedre, så ville jeg tatt Morsan for å være eieren av elefantene, nok så lik de som står bak.. passerne altså.

 Vårt maleri var ikke av beste klasse, men et godt minne uansett

 Vi avslutter turen med middag på elven som deler Bangkok i to, og det blir den magiske stemningen vi forventer når vi glir nedover Chao Phraya elven med tempel og pallas som lyser opp nattehimmelen etter hvert som turen går mot slutten.

Og det som ga meg gåsehud på denne reisen var Frode og familiens bidrag til byggingen av Templet til Onkel Munk, det satt vi stor pris på.

Og ellers til alle som var med, takk for en hyggelig å opplevelsesrik tur, vi gjentar dette i en annen form, et annet sted i fremtiden.

Nut overrekker gaven til Onkel Munk fra Familien Riiber.